Forskerne testet Meta-brillene. Vanlig bruk kan bryte loven.

Tre forskere ved Universitetet i Oslo har testet Metas smartbriller, og konklusjonen deres er at teknologien er vanskelig å bruke lovlig i Norge. «Veien til ulovlig deling av bilder og data er utrolig kort», sier Johan Sæbø, professor i informasjonssystemer.

Dataene forlater landet

Sæbø peker på at brillenes innebygde modell sender bildet ut av Norge i det brukeren spør hva han ser på. Behandles bildet av en tredjepart, og er personer gjenkjennelige, er det persondata. Å fotografere folk i det offentlige rom er i seg selv ikke forbudt. Å publisere bildene uten samtykke er det. Få brukere kjenner forskjellen, mener han.

Designet er poenget

Silvia Masiero, professor i informasjonssystemer samme sted, kaller brillene urettferdig design. Blinkelyset som skal varsle at opptaket går, holder ikke: «Jeg synes det var vanskelig å vite om jeg ble filmet eller ikke.» Hun beskriver problemet som en asymmetri i informasjon, der den ene parten vet noe den andre ikke vet, og sier det rammer ulikt etter kjønn, klasse og funksjonsevne. Fahd Newaz, som selv eier to par, er enig i at Metas kontroll over dataflyten er det mest problematiske. Han bruker dem likevel.

Utvalget som ennå ikke har levert

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung varslet i august et ekspertutvalg som skal vurdere regulering, etter at hun tidligere hadde avvist behovet. Til AFP sa hun at utstyret ikke skal kunne brukes til å overvåke andre i det offentlige rom, og at et forbud mot ansiktsgjenkjenning kan bli aktuelt. Noe forslag foreligger ikke. KI-forordningen, som regulerer biometrisk identifikasjon, gjelder ennå ikke i Norge.

Sæbø forteller studentene sine at forelesningene ikke tas opp, og forventer det samme av dem. Brillene gjør beskjeden umulig å håndheve.