KI-bøkene tar en femtedel av katalogen. Skaden er ikke der.

Norske boklesere vil merke det når KI-genererte bøker oversvømmer markedet, sier førsteamanuensis Terje Colbjørnsen ved BI til Klassekampen. Kvalitetslitteraturen blir vanskeligere å finne når den drukner i en katalog på millioner av titler.

«Vi er bare kommet tre år inn i KI-alderen, men jeg vil mene at vi allerede er vitne til en kulturell vending», sier han til avisen.

Studien bak advarselen

Advarselen hviler på en amerikansk studie av 14.419 tilfeldig valgte selvpubliserte e-bøker utgitt mellom januar 2023 og mars 2026. Bak den står Tuhin Chakrabarty og Xinyue Liu ved Stony Brook, Jane Ginsburg ved Columbia Law School og Paramveer Dhillon ved University of Michigan.

Bøker med betydelig KI-innhold utgjør 20 prosent av katalogen, men står for 12,1 prosent av salget og 11,3 prosent av inntektene. De selger altså dårligere per tittel enn resten.

Fortynning, ikke fortrengning

Det interessante ligger i vekstratene. Fra første kvartal 2023 til første kvartal 2026 vokste katalogen 38,3 ganger. Antall titler som faktisk solgte i kvartalet, vokste 19,2 ganger. Kvartalsinntekten vokste 8,9 ganger.

I seks av åtte sjangre falt inntekten per bok. Ser man bare på titler uten påvist KI-tekst, falt den i sju av åtte. Flere bøker konkurrerer om en pott som vokser langt saktere.

Hvorfor Norge merker det

Det norske bokmarkedet er preget av etablerte forlag og bokhandlere. Colbjørnsen påpeker at nordmenn samtidig leser og lytter til mye engelskspråklig litteratur utenom de norske distributørene. Det er der katalogen er lang.

Bransjen har foreløpig ingen god måte å skille maskinskrevet fra menneskeskrevet på i stor skala. Anthropic har begynt å legge usynlige vannmerker i alt Claude produserer, men det dekker én leverandør. Samtidig går rettssakene om treningsdata sin gang.

Trusselen mot forfatteren er ikke en bedre bok. Det er en lengre hylle.