Tung snudde om KI-brillene. Foreløpig er det bare et utvalg.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil regulere smartbriller strengere enn i dag. I en pressemelding tirsdag 25. august nevner hun forbud mot ansiktsgjenkjenning av andre mennesker i det offentlige rom som ett mulig virkemiddel. Seks uker tidligere avviste hun forbudslinjen. Ingenting er forbudt ennå.

Hva som faktisk ble varslet

Pressemeldingen fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet inneholder tre elementer. Tung vil sette ned en ekspertgruppe som skal gi råd om regulering av smartbriller, ørepropper og andre enheter med kamera og innebygd kunstig intelligens. Hun oppfordrer ledere i offentlig og privat sektor til å vurdere om slike enheter skal være tillatt i egne lokaler. Og hun trekker fram ansiktsgjenkjenning i det offentlige rom som eksempel på en funksjon som kan forbys.

Rekkefølgen er verdt å lese nøye. Ekspertgruppen skal gi råd, deretter vil regjeringen utrede, deretter sende eventuelle forslag på høring. Departementet skriver at gruppen skal arbeide raskt. Verken mandat, sammensetning eller frist er offentliggjort.

Seks uker tilbake

9. juli sa Tung nei til SVs forslag om forbud mot smartbriller som kan filme folk på gata og på stranda. SV-leder Kirsti Bergstø hadde advart mot et overvåkingssamfunn. Svaret til Klassekampen var at svaret ikke er forbud, men gode og teknologinøytrale regler, og at den som misbruker brillene til noe ulovlig er ansvarlig, ikke brillene selv. «Vi kan ikke forby alt vi ikke liker», sa statsråden den gangen.

Teknologien har ikke endret seg vesentlig på seks uker. Kameraene satt allerede i brillene i juli, og ansiktsgjenkjenning var allerede den funksjonen personvernmiljøene pekte på. Det som har endret seg, er hvor mange som har bedt om det samme.

Hvem som ba om det først

Datatilsynet og Forbrukerrådet har begge bedt om at handlingsrommet for å regulere denne typen utstyr blir utredet. Pressemeldingen viser eksplisitt til de innspillene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun oppfordret i august norske skoler til å ta smartbriller inn i ordensreglementet. Trykket kom altså fra et tilsyn, en forbrukerorganisasjon og et annet departement før det kom fra det departementet som eier saksfeltet.

Hullet mellom oppfordring og regel

Den delen av utspillet som virker raskest, er også den svakeste. En arbeidsgiver som forbyr smartbriller i egne lokaler, gjør det i kraft av styringsretten, ikke i kraft av personvernretten. Det dekker møterommet og kantina. Det dekker ikke fortauet utenfor, og det er der problemet Tung selv beskriver, oppstår.

Et forbud mot ansiktsgjenkjenning i det offentlige rom er en annen øvelse, juridisk og praktisk. Det treffer en funksjon, ikke en dings, og det må holde mot EØS-retten. EUs KI-forordning regulerer allerede biometrisk fjernidentifikasjon, og norsk innlemmelse av regelverket har tatt tid. En norsk særregel må plasseres i det landskapet, ikke ved siden av det.

Norske myndigheter har det siste året sett flere KI-funksjoner nå brukere før regelverket rakk å ta stilling til dem. Da OpenAI begynte å logge tastetrykk i en ny funksjon, var EØS-området unntatt fra start. Da annonsene kom i ChatGPT, var det samtykket som avgjorde hva selskapet fikk vite. I begge tilfellene ble rammene satt av leverandøren og av eksisterende personvernrett, ikke av en ny norsk regel.

Tung har flyttet standpunkt, og det er en reell nyhet i et felt der statsråder sjelden gjør det offentlig. Men brillene selges fortsatt, og ansiktsgjenkjenning er fortsatt en programvareoppdatering unna. Ekspertgruppen som skal løse dette, finnes til nå bare i en pressemelding.