Annonsene er i ChatGPT nå. Samtykket avgjør hva de vet.
OpenAI slo på annonsene i 31 europeiske land mandag. Norge er ett av dem. Selskapet ber om samtykke, der Meta brukte fem år på å slippe å spørre.
Av H. S. Pettersen · 4 min lesing
Begreper i denne artikkelen
Mandag 24. august begynte norske ChatGPT-brukere å se annonser. Det var varslet. Det uventede ligger i hjemmelen OpenAI har valgt: selskapet ber om samtykke, i stedet for å hevde at det har god nok grunn til å la være å spørre. Meta brukte fem år og en bot på 390 millioner euro på å komme frem til det samme svaret.
Hvem ser dem
Annonsene vises kun til brukere på Free og Go, OpenAIs to rimeligste nivåer. Plus, Pro, Business og Enterprise forblir annonsefrie. Det var varslet for Norge tidligere i august, og utrullingen omfatter nå 31 europeiske land, deriblant Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike. Det er den største utvidelsen siden piloten startet i USA i februar.
Fordelingen mellom nivåene er ikke offentlig. The Information har rapportert at rundt 35 millioner av ChatGPTs omtrent 900 millioner ukentlige brukere betalte for Plus eller Pro i juli. Om det tallet holder, er annonsefri tilgang et mindretallsprodukt.
Samtykket
Under personvernforordningen er personaliserte annonser behandling av personopplysninger, og behandlingen trenger et rettsgrunnlag. Flere annonseplattformer har lent seg på berettiget interesse, altså at de har god nok grunn til å bruke dataene uten å be om lov. OpenAI ber om lov.
Brukere som samtykker, får annonser tilpasset annonsehistorikk og interesser, opplysninger fra annonsører om hva de kjøpte etter et klikk, og innstillinger de selv styrer i kontoen. Brukere som ikke samtykker, får annonser likevel. Da er målrettingen snevret inn til den pågående samtalen og omtrentlig posisjon, mens chathistorikk og minne holdes utenfor.
Samtykket kan trekkes tilbake. Det er den delen som betyr noe juridisk, og den delen færrest kommer til å bruke.
| Med samtykke | Uten samtykke | |
|---|---|---|
| Annonser vises i det hele tatt | Ja | Ja |
| Chathistorikk og minne brukes | Ja | Nei |
| Annonsehistorikk og interesser | Ja | Nei |
| Data fra annonsører om kjøp etter klikk | Ja | Nei |
| Pågående samtale og omtrentlig posisjon | Ja | Ja |
Norge har prøvd dette før
Norge er ikke et tilfeldig marked for denne diskusjonen. Datatilsynet nedla 14. juli 2023 et midlertidig forbud mot Metas atferdsbaserte markedsføring på Facebook og Instagram, med en tvangsmulkt på én million kroner dagen fra 14. august. Meta betalte i underkant av 83 millioner kroner. Personvernrådet utvidet deretter forbudet til hele EØS.
Meta hadde da alt tapt på det første forsøket, som var å hevde at atferdsannonser inngikk i kontrakten med brukeren. Det ga 390 millioner euro i bot i januar 2023. Samtykke ble Metas rettsgrunnlag fordi alle andre veier var stengt. OpenAI starter der Meta endte, og slipper dermed runden i rettsapparatet.
Hva som gjenstår
Innvendingen er ikke at samtykket er ulovlig, men at det er ujevnt fordelt. «Det føles nesten som at folk må betale hvis de ikke vil ha annonser i det hele tatt», sier Clara Westbrook, leder for personvern i advokatfirmaet Arbor Law, til Digiday. Betalingsmuren er annonsefri. Gratisproduktet er ikke det, uansett hva brukeren krysser av for.
For norske annonsører er inngangen foreløpig smal. Kjøp skjer gjennom Publicis, Omnicom, WPP, Havas, Dentsu og MediaPlus. Selvbetjening gjennom Ads Manager er varslet uten dato. Det betyr at små norske annonsører venter, mens store byråkunder får testperioden. Samtidig flytter oppmerksomheten seg vekk fra søk, en forskyvning som alt slår beina under dugnadsmodellene på nettet.
Det er verdt å merke seg mønsteret. OpenAI har tidligere holdt funksjoner utenfor EØS fordi personvernreglene var i veien. Annonsene kom hit likevel, fordi de er bygget for å tåle regelverket fra starten. Det sier noe om hvor viktig inntekten er.
Regnestykket bak
Annonseinntekten er ikke et sidespor. OpenAI har fortalt investorer at selskapet venter 100 milliarder dollar i inntekter innen fire år. Meta brukte 17 år på å komme dit. Infrastrukturkostnadene løper alt raskere enn inntektene, og annonser er det raskeste mottrekket som finnes på hyllen.
Dave Dugan, annonsesjef i OpenAI, oppga i sommer at ChatGPT hadde passert 900 millioner ukentlige brukere, og at rundt 20 prosent av spørsmålene hadde direkte kommersiell hensikt. Han begynte i selskapet i mars. At annonsesjefen er et halvt år gammel i stillingen, sier noe om hvor nytt forretningsområdet er og hvor fort det bygges.
Kostnad per klikk står nå for mesteparten av annonsekjøpene, opp fra ren visningsprising ved lanseringen. Det er en modningsindikator som betyr noe: annonsørene betaler for handling, ikke for oppmerksomhet. Da må målrettingen fungere, og målrettingen hviler på samtykket.
Prisen på annonsefri tilgang står i abonnementsvilkårene. Prisen på samtykke er det ingen som har regnet på.
