Mistral hentet 3 milliarder euro. Nå er suverenitet en vare.

Mistral AI hentet tirsdag 3 milliarder euro i en serie D-runde ledet av Samsung Electronics. Verdsettelsen etter emisjonen er over 21 milliarder euro, rundt 24 milliarder dollar. Selskapet kaller det den største egenkapitalrunden noe europeisk teknologiselskap har gjennomført, og det er en påstand som foreløpig står uimotsagt.

Samsung ledet runden sammen med Scaleup Europe Fund, som forvaltes av EQT, og den eksisterende eieren PSG Equity. Storhertugdømmet Luxembourg kom inn som ny investor, det samme gjorde Advent og BlackRock. Blant dem som økte, finner vi a16z, Nvidia og Salesforce Ventures.

Eierlisten til Europas suverenitetsalternativ er altså amerikansk, koreansk og europeisk på én gang. Frankrikes president Emmanuel Macron kalte runden et uttrykk for at Frankrike og Sør-Korea vil bygge «en tredje vei» innen kunstig intelligens. Uttalelsen kom fra en statsleder med åpenbar interesse av at akkurat dette selskapet lykkes.

Hva pengene skal bli

Mistral sier kapitalen skal gå til regnekraft, infrastruktur, kommersiell vekst og internasjonal ekspansjon. Selskapet har varslet en ambisjon om ett gigawatt regnekraft i Europa innen 2030, og sier det vil doble mengden regnekraft det selv eier i løpet av fem år. Det er betong, kabler og strøm som dominerer regnestykket, ikke modellforskning. Selskapet hentet 830 millioner dollar til et datasenter utenfor Paris så sent som i mars. Ett gigawatt er nesten tusen ganger mer enn det anlegget.

Suverenitet er blitt en vare

Mistral opererer i 20 land, og selger til myndigheter og storkonsern som Airbus, BMW og ASML. Salgsargumentet er ikke at modellene er best. Det er at kunden skal kunne bestemme hvor spørringene behandles. I august åpnet selskapet for regionsvalg på inferens, og begynte å drifte tredjeparts åpne modeller, også kinesiske. Det ligner mindre på et modellhus og mer på en leverandør av kontrollerte kjøremiljøer.

Den varen har andre allerede kjøpt. Microsoft utvidet i juli sin avtale med Mistral for å tilby regulerte bransjer frontier-modeller de kan kontrollere. Hva europeisk selvstendighet faktisk koster, har vi regnet på tidligere. Prisen har ikke falt siden.

Runden ble ledet av en brikkeprodusent, ikke av et fond. Samsung kom inn på eiersiden om lag ett år etter at ASML gjorde det samme, og Nvidia økte. Mønsteret er verdt å merke seg: kapitalen kommer i stor grad fra selskaper som selger maskinvaren pengene skal brukes på, og som har egeninteresse av at det finnes en stor europeisk kjøper utenfor amerikansk kontroll. Tyske Aleph Alpha løste det samme problemet ved å fusjonere med kanadiske Cohere. Ingen av dem klarte seg på europeisk kapital alene. Den tredje veien Macron beskriver, finansieres av de to første.

Tallet som ikke er offentlig

Verdsettelsen er nesten doblet fra 11,7 milliarder euro for ett år siden, ifølge Bloomberg. Omsetningstallene er ikke offentlige. Financial Times har meldt at det å ikke være amerikansk har løftet inntektene, men uten reviderte regnskaper sier 21 milliarder euro noe om hva investorer tror om europeisk etterspørsel, ikke hva den er.

Selskapet beskriver selv frontier-forskningen sin som «fundamentet» under infrastruktur, produkter og suverenitet. Formuleringen leses best som et svar til dem som mener at drift av kinesiske åpne vekter gjør Mistral til en inferensleverandør med fransk flagg. Det er selskapets egen fremstilling av selskapets egen posisjon.

Det norske sporet

For norske virksomheter er dette først og fremst et spørsmål om hvor regnekraften fysisk står. EUs gigafabrikker bygges innenfor unionen, ikke der kraften er billigst. Norge valgte en annen vei og kjøpte tre prosent av en finsk maskin. Mistral bygger sin egen. Tre strategier, tre helt ulike grader av kontroll.

Suverenitet koster 3 milliarder euro. Norge har hittil betalt 220 millioner kroner.