New York forbød i september. Norge anbefalte det samme i juni.

New York innførte onsdag et ett års moratorium på elevrettet generativ kunstig intelligens til og med 8. trinn. Vedtaket omfatter nær 600 000 elever, to tredjedeler av elevmassen i USAs største skoledistrikt, og omtales internasjonalt som landets bredeste. Norge gjorde i praksis det samme 19. juni. Det fikk ingen internasjonal oppmerksomhet, og forskjellen ligger ikke i innholdet.

Hva New York vedtok

Forbudet gjelder all programvare med elevrettet generativ KI fra barnehagetrinnet til og med 8. trinn. Companion-chatboter, altså chatboter bygget for å simulere en relasjon, forbys på alle trinn. Unntak gis for assisterende teknologi til elever med funksjonsnedsettelser, for flerspråklige elever og for yrkesforberedende løp. Lærere kan fortsatt bruke KI til planlegging. I tillegg kommer anbefalte tak på skjermtid, 30 minutter daglig fra 3. til 5. trinn og 45 minutter fra 6. til 8. Videregående får fem navngitte pilotverktøy med minuttgrenser, for maks 50 000 elever.

Hva Norge allerede hadde gjort

19. juni ba regjeringen Utdanningsdirektoratet sende ut alderstilpassede nasjonale anbefalinger før skolestart. På 1. til 7. trinn skal elevene i all hovedsak ikke gis tilgang til kunstig intelligens. På 8. til 10. trinn kan KI brukes gradvis og forsiktig, forutsatt at lærerne først har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse. I videregående bør elevene lære å bruke KI hensiktsmessig. Unntakene er nesten identiske med New Yorks: språkopplæring og individuelt tilrettelagt opplæring.

Forskjellen er instrumentet. New York vedtok, Norge anbefalte. Det avgjør hvem som må begrunne seg. En anbefaling lar skolen som vil si ja, si ja, og legger byrden på den som vil stanse bruken. Et moratorium snur det: den som vil ta i bruk et verktøy, må be om unntak. New York har i tillegg gjort noe Norge ikke har gjort, nemlig å navngi de fem verktøyene som er tillatt, med tidsgrenser ned til femten minutter i uken.

Begrunnelsene er ikke de samme

«Barn trenger lærere og menneskelig kontakt for å lære og vokse», sa ordfører Zohran Mamdani. Den norske begrunnelsen er målbar, og dermed mer angripelig. Statsminister Jonas Gahr Støre viste til at skoleresultatene faller, og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til at de yngste mangler den kritiske refleksjonen og selvreguleringen KI-bruk krever. Én av fire norske elever leser under OECDs minstegrense. Men PISA og PIRLS måler lesing og regning, ikke KI-bruk, og fallet startet før ChatGPT fantes. At ukritisk bruk «øker faren for å hoppe over viktige ledd i læringen» er en påstand om årsak, ikke et funn fra de undersøkelsene som siteres.

Kunnskapen skal skaffes etterpå

New York setter ned en koalisjon av elever, lærere, foreldre og fagfolk som skal levere rapport i løpet av skoleåret. Udir skal fortløpende vurdere endringer. Begge steder er altså vedtaket fattet først og kunnskapsgrunnlaget satt på vent. Det nærmeste vi har av harde tall peker begge veier samtidig: KI ga 18 prosent bedre lekser og 20 prosent dårligere eksamenskarakterer. Det underbygger retningen og undergraver skråsikkerheten i samme setning. At verktøyene som faktisk fungerer i norsk skole er færre enn markedet lover, gjør ikke saken enklere for den læreren som skal vurdere et unntak.

Begge steder er beslutningen tatt. Bare det ene stedet må en lærer be om lov.