KI-søk slår beina under Wikipedia, advarer Wikimedia Norge
Wikipedia har aldri vært viktigere for KI-modellene. Samtidig forsvinner menneskene som finansierer dugnaden.
«Det slår beina under modellen vår», sier Elisabet Carrera, daglig leder i Wikimedia Norge, til Klassekampen. Advarselen kommer i året Wikipedia fyller 25: KI-genererte oppsummeringer i søkemotorene henter innhold fra leksikonet, men sender stadig færre lesere videre til kilden.
Åtte prosent færre mennesker
Wikimedia Foundation dokumenterte fallet allerede i fjor høst: menneskelige sidevisninger sank 8 prosent fra mars til august 2025, målt mot samme periode året før. Tallet kom frem først etter at stiftelsen oppdaterte botfiltrene sine og oppdaget at mye av det som så ut som lesere, var boter bygget for å unngå deteksjon.
Innflytelse uten besøk
Paradokset er at Wikipedias innflytelse aldri har vært større. Alle store språkmodeller er trent på leksikonet, og KI-oppsummeringene som stjeler trafikken, bygger på det samme innholdet. Bokmålsutgaven teller nesten 700 000 artikler, skrevet av frivillige uten betaling. Færre besøk betyr færre nye bidragsytere og færre donasjoner, altså mindre av det som faktisk holder dugnaden i gang.
«Wikipedia er en av de store menneskelige bragdene», sier Kristine Ask, førsteamanuensis ved NTNU, til Klassekampen.
Dugnad møter forretningsmodell
Stiftelsen svarer med å ta betalt der den kan. Gjennom Wikimedia Enterprise har den inngått lisensavtaler om strukturert datatilgang med blant andre Microsoft og Meta, slik at selskapene som bygger på innholdet, i det minste bidrar til driften. Om det veier opp for en varig lesersvikt, er et åpent spørsmål. Leksikonet overlevde søkemotorene ved å bli kilden deres. Nå tester KI-søket om kilden overlever å bli usynlig.
