Høyre og SV vil ha konsesjonsplikt for datasentre
113 datasentre er registrert i Norge, og forbruket dobler seg raskt. Nå vil både Høyre og SV ha konsesjonsplikt og krav om at utbyggerne gir noe tilbake.
Høyre og SV vil begge ha et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre. Partiene mener nye etableringer må vurderes mot kraftbehovet og mot hva Norge faktisk får igjen. Det er registrert 113 datasentre i landet, og flere selskaper står i kø for å bygge.
Uvanlig allianse
«Vi vil ha et nasjonalt konsesjonssystem. Det kan være NVE, Statnett eller andre som får dette ansvaret», sier SVs Lars Haltbrekken til Klassekampen. Høyre fremmet allerede i juni et representantforslag om konsesjonskrav. Partiets Aleksander Stokkebø etterlyser mer nasjonal og strategisk tenkning, og åpner for å kreve at utbyggere finansierer ny kraftproduksjon tilsvarende hele eller deler av forbruket.
Kjernen i kritikken er at datasentre i Norge ikke er pålagt å gjøre regnekraften tilgjengelig for norske virksomheter. Norge kan dermed ende som ren kraftleverandør til globale teknologiselskaper, uten at norsk næringsliv, forskning eller offentlig sektor får tilgang til kapasiteten som bygges.
Forbruket dobler seg raskt
Strømforbruket fra datasentre økte med rundt 135 prosent på fire år og endte på 1,93 terawattimer i fjor, ifølge NVE. Googles anlegg i Skien alene har fått reservert 240 megawatt nettkapasitet hos Statnett. Brukes alt, tilsvarer det omtrent 2,1 terawattimer i året, mer enn hele dagens samlede datasenterforbruk.
Norge er ikke alene
Reguleringstrykket kommer ikke bare her. New York innførte 15. juli en ettårig byggestans for de største datasentrene, som første delstat i USA, for å kartlegge konsekvensene for miljø og energiforbruk. Spørsmålet norske politikere stiller er ikke lenger om datasentrene skal komme, men hva de skal koste vertskapet. Når Høyre og SV spør likt, pleier det å bli politikk av det.
