Anthropic legger usynlige vannmerker i alt Claude lager

Alt nye Claude-modeller lager, skal nå bære et usynlig stempel. Anthropic har publisert detaljene for hvordan tekst, kode og filer fra Claude merkes med maskinlesbare vannmerker. Kravet kommer fra EU. Merkingen gjelder hele verden.

Slik virker merket

Signalet ligger i selve teksten, i mønsteret av ord og tokens, og er usynlig ved vanlig lesing. Det overlever kopiering og liming ut av plattformen, og kan ifølge Anthropic bestå gjennom noe redigering. Filer som SVG, PNG og JPG får i tillegg signert opphavsinformasjon etter C2PA-standarden, samme merking bransjen allerede bruker for KI-genererte bilder og video.

Teknikken er kjent fra forskningen: modellen vrir ordvalget svakt mot et mønster som kan gjenkjennes statistisk over nok tekst. Korte svar gir dermed svakere signal enn lange. Google har merket Gemini-tekst med SynthID etter samme prinsipp siden 2024.

Modeller lansert etter 2. august har merkingen innebygd. Eldre modeller, som Claude Opus 5, skal ettermonteres. Anthropic varsler også egne deteksjonsverktøy, slik at mottakere kan sjekke om en tekst bærer merket.

Behandlet, ikke forfattet

Anthropic er selv presis på begrensningen: merket viser at innhold er behandlet av Claude, ikke at Claude har skrevet det. Limes et menneskeskrevet notat inn for korrektur, kan resultatet bære merke. Og motsatt: omskriving som endrer nok av ordvalget, for eksempel med en annen modell, fjerner signalet.

Det gjør merkingen til et svakt våpen mot bevisst misbruk. Mot dokumentforfalskningen Skatteetaten nylig advarte mot hjelper opphavsmerking først når ekte dokumenter også signeres. Svindleren fjerner merket. Den ærlige beholder det.

Artikkel 50, global praksis

Hjemmelen er transparenskravene i EU AI Acts artikkel 50, som fikk virkning 2. august. OpenAI, Google og Meta må navigere det samme regelverket. xAI står utenfor. Det interessante valget er ikke merkingen i seg selv, men rekkevidden: Anthropic merker globalt, ikke bare for europeiske brukere. Én standard er billigere å drifte enn to, og gir samtidig et godt argument overfor regulatorer på begge sider av Atlanteren.

For norske virksomheter kommer kravet før regelverket. Norge har ennå ikke innlemmet AI Act i EØS-avtalen, men merkingen følger verktøyet, ikke jurisdiksjonen. En norsk konsulentrapport skrevet med Claude bærer merket uansett hva Stortinget mener om saken.

Murringen

Reaksjonene spenner fra applaus til overvåkingsfrykt. For utviklere og skribenter som leverer tekst og kode profesjonelt, er spørsmålet praktisk: kommer kunder og arbeidsgivere til å kjøre deteksjon på leveransene? LinkedIn har allerede en egen rapporteringsknapp for KI-slop. Vannmerkene bygger den andre halvdelen av samme infrastruktur, og flytter definisjonsmakten over hva som er KI-generert til modelleverandøren.

Debatten har også en prinsipiell side. Vannmerking av alt, alltid, gjør åpenhet til standard. Men den gjør også sporing mulig i samme håndvending, og grensen mellom innholdsdeklarasjon og innholdskontroll er tynnere enn den ser ut.

For dem som ikke vil ha stempelet, finnes en åpenbar utvei: åpne modeller som kjører lokalt, uten merking. Argumentet for åpne vekter ble nettopp litt bedre. Det var neppe hensikten.