Alibaba selger spillselskapet. Qwen har alt vunnet nedlastingene.

Alibaba selger hele eierandelen i spillstudioet Lingxi Games til oppkjøpsfondet Trustar Capital. Prisen er minst 1,5 milliarder dollar. Lingxi står bak «Three Kingdoms: Strategy Edition», et av Kinas mest lønnsomme mobilspill, og har vært en sikker inntektskilde i mange år.

Pengene skal inn i regnekraft og modeller. Konsernsjef Eddie Wu har satt et mål om 100 milliarder dollar i KI-relaterte inntekter innen fem år. Salget av et velfungerende spillselskap er en presis måling av hvor mye det målet betyr internt.

Nedlastingene Alibaba faktisk har vunnet

Qwen-familien har passert tre milliarder nedlastinger på seks måneder. Google oppnådde 418 millioner i samme periode, Meta 227 millioner. Økosystemet rundt Qwen teller nå over 460 modeller og mer enn 300 000 avledede varianter som andre har finjustert og lagt ut igjen.

Tallene fortjener et forbehold. De er aggregert fra Hugging Face og Alibabas eget ModelScope, og formidlet av selskapet som har mest å tjene på at de er høye. En nedlasting er heller ikke en bruker: samme utvikler henter samme modell i flere kvantiseringer, og automatiserte byggeprosesser teller hver gang. Retningen er likevel vanskelig å bortforklare.

Distribusjon er ikke inntekt

Åpne vekter gir ingen direkte omsetning. Forretningsmodellen er at utviklere som har bygget på Qwen lokalt, kjøper skykapasitet fra Alibaba når løsningen skal i produksjon. Det er samme logikk Meta har brukt i årevis, med blandet uttelling. Forskjellen er at Alibaba eier skyen kundene flytter til, og at modellene faktisk er gode nok til å kjøre på en laptop.

Kina fører her en kjent industriell strategi over i programvare: bygg aggressivt, press kostnadene ned, legg ut overkapasitet og ta markedsandel. Oxford Economics argumenterte forrige uke for at effekten kan bli større enn ved solceller og elbiler, fordi en modell krysser landegrenser digitalt til tilnærmet null marginalkostnad. Det er et analysehus med et poeng å selge, men mekanismen er reell.

Salget av Lingxi passer inn i et større kinesisk skifte. Maskinvare- og brikkeselskaper som følger Beijings strategiske prioriteringer, vokser forbi de private plattformgigantene. Minneprodusenten CXMT passerte forrige uke Tencent som Kinas mest verdifulle selskap, mens både Alibaba og Tencent har tapt børsverdi gjennom en langvarig forbrukersvikt. Å selge et mobilspill for å kjøpe regnekraft er ikke bare et strategivalg i Hangzhou. Det er en tilpasning til hvor kapitalen belønnes.

Svaret fra den andre siden

I juli sendte over to dusin amerikanske selskaper, ledet av Nvidia og Microsoft, et brev til Washington med advarsel mot «prematur» regulering av åpne vekter. Anthropic og OpenAI signerte ikke. Innen få dager slapp både Nvidia og Meta egne åpne modeller. Det er en stilltiende innrømmelse av at striden om åpne vekter ikke lenger er amerikanernes alene å avgjøre.

Alibaba er samtidig selskapet Anthropic offentlig har anklaget for å destillere Claude. Anklagen er ikke avklart, og den kommer fra en konkurrent med åpenbar egeninteresse. Men den forklarer hvorfor amerikanske laboratorier leser distribusjonstallene som et sikkerhetsspørsmål og ikke bare et markedsspørsmål.

Alibaba solgte et selskap som tjener penger, for å finansiere modeller som gis bort gratis. Regnestykket går bare opp hvis distribusjon til slutt kan veksles inn i noe annet.