Oljefondets rekordhalvår hviler på aksjene Tangen frykter mest
Avkastning på 1 753 milliarder kroner i første halvår, det meste fra teknologiaksjer. Dagen før rekorden ba Tangen publikum forberede seg på at formuen kan gå tapt.
Av H. S. Pettersen · 3 min lesing
Begreper i denne artikkelen
Oljefondet la onsdag fram sitt beste halvår noensinne målt i kroner: 1 753 milliarder i avkastning, 9,4 prosent. Ved halvårsskiftet var fondet verdt 22 683 milliarder kroner. Dagen før sto fondssjef Nicolai Tangen på en scene i Arendal og ba publikum forberede seg på at alt kan gå tapt.
Kontrasten er ikke tilfeldig. Rekorden og advarselen har samme kilde: kunstig intelligens.
Rekord med én motor
Avkastningen ble ifølge Norges Bank Investment Management drevet av aksjemarkedet, og særlig av asiatiske teknologiaksjer. Fondet er samtidig tungt eksponert mot de amerikanske selskapene som bærer KI-økonomien: Alphabet, Meta, Amazon, Apple og Nvidia. Alphabet leverte i sommer rekordresultat med negativ kontantstrøm, et bilde på hvor kapitalintensiv KI-utbyggingen er blitt.
Svingningene er allerede synlige. I første kvartal var avkastningen minus 1,9 prosent, og fondsverdien falt 1 270 milliarder kroner. Et kvartal senere var hele fallet hentet inn, og vel så det. Det er slik konsentrasjon ser ut i praksis: større utslag, begge veier.
Én ting kan torpedere alt
«Før så hadde du jo forskjellige ting som på en måte kunne gå galt med hvert selskap. Nå er det jo én ting som på en måte kan torpedere mye. Og det er jo nytt», sier Tangen til NTB.
Konsentrasjonen i aksjemarkedet rundt teknologiselskapene har ifølge Tangen aldri vært større. Analysen har støtte utenfra: Wall Street har begynt å behandle regnekraft som en egen aktivaklasse, med Nvidia som garantist i midten. Faller KI-aksjene, faller derfor ikke bare en sektor. «Det er en så stor del av aksjemarkedet at du kan ikke få et fall i AI-aksjene uten at det påvirker hele markedet», sier Tangen.
1929 som målestokk
Under Arendalsuka tirsdag viste Tangen til børskrakket i 1929, der aksjene falt 80 prosent, og utelukket ikke at noe lignende kan skje igjen. Referansen er ikke valgt for å berolige. Den er valgt fordi publikum ikke tror på den.
«Det finnes ikke noe land i historien som over tid har klart å holde på en så stor formue. Formuer går alltid tapt til slutt.»
Advarselen har en budsjettside. Handlingsregelen lar regjeringen bruke inntil tre prosent av fondet, i år om lag 600 milliarder kroner, omtrent hver fjerde krone i statsbudsjettet. Tangen skisserte selv hvordan den summen kan halveres av et kraftig kursfall. Da er ikke KI-boblen lenger et Wall Street-fenomen, men et norsk velferdsproblem.
Pengebruken fikk også kritikk fra uvant samstemt hold i Arendal: de tidligere finansministrene Siv Jensen og Kristin Halvorsen mente politikerne nå kaster milliarder på hvert problem uten inndekning. Et fond som er både rekordstort og rekordkonsentrert inviterer til nettopp det.
Norge er allerede et KI-veddemål
Norge har ingen frontier-lab og ingen brikkeprodusent. Likevel er statsfinansene giret på KI-økonomien gjennom verdens største statlige fond. Hvordan girede KI-veddemål ser ut når de ryker, viste sommeren: fondet Situational Awareness ble tvunget til å selge alt, og rivalen Vara falt 44 prosent på en måned i kjølvannet, ifølge Bloomberg.
Tangen kan ikke selge seg ut av konsentrasjonen uten å selge seg ut av verdens aksjemarked. Fondet eier i praksis indeksen, og indeksen er blitt et KI-veddemål. Advarselen fra Arendal er derfor mindre et råd og mer en beskrivelse. Rekorden og risikoen er samme posisjon.
