Datasentrene fyller halve strømkøen. Bransjen sier køen er luft.
Datasentre står for halvparten av forbruket som venter på strøm i Norge. Bransjen kaller køen oppblåst. Rapporten de selv har betalt for, forutsetter det motsatte.
Av H. S. Pettersen · 4 min lesing
Begreper i denne artikkelen
Norsk Datasenterindustri mener strømkøen er oppblåst. Daglig leder Reynir Jóhannesson viser til at det er gratis å stille seg i kø, og at veksten i datasenterforbruk i hovedsak kan dekkes av kapasitet som allerede er reservert. Bransjeforeningen la argumentet fram med to rapporter 12. august. Digi.no gjenga det onsdag morgen.
Premisset stemmer. Datasentre er den enkeltgruppen som fyller mest av køen, og det er nettopp derfor argumentet er verdt å etterprøve.
Halvparten av alt som venter
Tallene ligger hos NVE. I rapport 17/2026, med data per mai, venter til sammen 20 800 megawatt nytt forbruk på nettilknytning. Av dette er 7 800 megawatt reservert, mens 13 000 megawatt står i kapasitetskø. Datasentre alene står for rundt 10 200 megawatt, omtrent halvparten, og er forbruksgruppen som har vokst mest det siste året.
I transmisjonsnettet utgjør reservert og køsatt datasenterkapasitet rundt 10 gigawatt fordelt på 120 saker. Faktisk forbruk var 3,3 terawattimer i 2025, en dobling fra 2023. Avstanden mellom det som er meldt inn og det som brukes, er selve saken.
Rapporten sier ikke det bransjen sier
Rapporten foreningen viser til, er skrevet av THEMA Consulting Group i juli, på oppdrag fra foreningen selv. Den anslår at datasentrenes forbruk vokser fra rundt 3 terawattimer i 2025 til 11 i 2030, 21 i 2040 og 25 i 2050. Da vil datasentre bruke 13 prosent av norsk kraft, mot 2 prosent i dag.
Her blir argumentet selvmotsigende. THEMA legger seg høyere enn andre prognoser fram mot midten av 2030-tallet, og begrunner det eksplisitt med tiltro til at reservert kapasitet faktisk blir realisert. Veksten fram til tidlig på 2030-tallet hviler, med rapportens egne ord, på prosjekter som allerede står i Statnetts tilknytningskø. Bransjen argumenterer altså for at køen er luft, med en rapport som forutsetter at den ikke er det.
Statnett stengte døren i nord
Køen har allerede fått fysiske konsekvenser. I april satte Statnett all reservasjon av nettkapasitet til stort industriforbruk nord for Svartisen på hold. Der var 1 150 megawatt reservert og rundt 1 100 megawatt sto i kø. Konserndirektør Gunnar Løvås begrunnet stansen med forsyningssikkerhet.
«Vi har forståelse for ulempen dette får for videre stor industrisatsing i en tid fremover, men det er likevel nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten.»
NVE er tydeligere enn som så. Etaten skriver at nettkapasitet, mer enn kraftprisen, trolig blir den begrensende faktoren for veksten i datasentre, og at tilknytning av mange datasentre raskt vil begrense tilknytning av annen kraftkrevende næring. Det er et fordelingsspørsmål, ikke et regnestykke.
Tilsynet mener det motsatte av bransjen
Reguleringsmyndigheten for energi kompliserer bildet. RME varslet i juni pålegg mot Statnett fordi modenhetskravene til nettkøen er for strenge, ikke for slappe. Lista Renewable Energy Park mistet 200 megawatt på kravene. Direktør Tore Langset sa at kravene til nettilgang ikke må bli så strenge at de i praksis stenger ute enkelte kundegrupper.
To myndighetsorganer, to motsatte diagnoser. Statnett strammer inn fordi nettet er fullt. RME mener innstrammingen kaster ut prosjekter som burde stått i kø. Bransjen mener køen består av prosjekter som aldri blir noe av. Alle tre kan ha rett samtidig, og det er selve problemet: ingen vet hvilke av de 20 800 megawattene som faktisk blir bygget.
Politikken svarer med hastighet, ikke prioritering
Regjeringen la 7. august fram en kraftpakke med to års behandlingsfrist for NVEs konsesjonsbehandling og færre utredningskrav. Målet er å halvere utbyggingstiden. Under Arendalsuka varslet energiminister Terje Aasland at kommuner som legger til rette for stort nytt forbruk, også må vurdere kraftproduksjon i egen kommune. En energimerkeordning for datasentre er under vurdering, ikke besluttet.
Stortinget har bedt regjeringen evaluere dagens tilknytningsmodell og utrede en nasjonal konsesjonsordning for større kraftforbruk, med tilbakemelding senest i statsbudsjettet for 2027. Ingen av tiltakene prioriterer mellom køens deltakere. Statnett er lovpålagt næringsnøytral og kan ikke velge hvem som får plass først.
Imens fortsetter utbyggingen. Tydal Data Center ga i august bort en million GPU-timer til NTNU og Simula, kort tid etter at Anthropic la sine neste ti milliarder dollar i det samme anlegget. Anlegg som dette står ikke i kø fordi de kanskje skal bygges. De er i ferd med å bli bygget.
Etterspørselen bak megawattene er heller ikke norsk. Den kommer fra en global kapitalstrøm der regnekraft er gjort om til en egen aktivaklasse, finansiert av kapitalforvaltere som skal ha avkastning uansett hvor anleggene havner. Norsk nettkapasitet er én variabel i det regnestykket, ikke premisset.
Bransjen har rett i at det er gratis å stille seg i strømkø. Det er også gratis å bli stående.
