Artificial General Intelligence — hypotetisk AI som kan utføre enhver intellektuell oppgave like godt som et menneske.
Artificial General Intelligence (AGI) er hypotetisk AI som kan utføre enhver intellektuell oppgave et menneske kan — fra vitenskapelig forskning til kreativ problemløsning — uten å være spesifikt trent for hver oppgave. AGI ville kunne lære nye domener like fleksibelt som mennesker.
Dagens AI-systemer er «smale» — de er ekstremt gode på spesifikke oppgaver, men mangler generell forståelse. GPT-5 kan skrive kode, men forstår ikke fysisk hva en kopp kaffe er. AGI ville ikke ha denne begrensningen. Det finnes ingen konsensus om hva som teknisk kreves for å oppnå AGI, eller om det i det hele tatt er mulig med dagens tilnærminger.
AGI-begrepet er blitt politisert. OpenAIs organisasjonsstruktur knytter milepæler og investorbetingelser direkte til en AGI-definisjon — Amazons investering på 35 milliarder dollar utløses kun ved AGI eller børsnotering. Anthropic og andre lab-er diskuterer «nær-AGI» kapasiteter uten å forplikte seg til begrepet. Debatten handler nå like mye om økonomi og jus som om teknologi.