SimulaMet vil ha KI-skrevet forskning. Forskningsrådet er i tvil.

Klas Pettersen, direktør for SimulaMet, mener spørsmålet om hvem som skrev forskningen er feil spørsmål. «Det som egentlig betyr noe er om forskningen er riktig», sa han til Khrono fredag. SimulaMet er vertskap for det nasjonale KI-senteret SURE-AI. Uttalelsen kommer mens Forskningsrådet leter etter en ny måte å vurdere søknader på.

Søknadene ble glattere

Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet og president i Science Europe, sa i august at søknadene nå er mer velskrevne og bedre tilpasset utlysningen, og at det blir vanskeligere å se hvilket prosjekt som faktisk er best. Hun viser til opptil 80 prosent vekst i søknadsmengden i flere europeiske land. En kartlegging av tolv forskningsråd fra 2022 til 2025 fant størst utslag hos EUs Marie Skłodowska-Curie Actions, opp 142 prosent.

Tiltakene som diskuteres

Forslagene på bordet er inngripende. En kort skisse på én side, etterfulgt av et intervju der forskeren må eie ideen muntlig. Loddtrekning mellom de 30 prosent beste søknadene. Førsteamanuensis Hossein Baharmand ved Universitetet i Agder vil ha en skissefase i alle utlysninger, en modell Forskningsrådet brukte da 122 fagmiljøer søkte om de nye KI-sentrene. Forbud er derimot ute: det toget har gått, sa Sundli Tveit i Arendal. 18. september møtes Science Europe og det europeiske forskningsrådet ERC om saken.

Vannmerket som ikke redder noen

Pettersen har ingen tro på deteksjon. EU-kommisjonen har kunnet håndheve KI-forordningen siden 2. august 2026, med krav om merking av KI-generert innhold, men «de som ønsker å bruke KI og skjule det, vil klare det», sier han. Da flyttes problemet fra kontroll til vurderingsform. SimulaMet er selv et KI-forskningsmiljø og mottaker av donert regnekraft. Utdanningssektoren går i motsatt retning og strammer inn.

Forskningsrådet kan ikke lenger lese seg fram til hvem som er best. Spørsmålet er hva de skal lese i stedet.