Hollywood inngår sin første KI-avtale. Motparten er ByteDance.

Motion Picture Association og ByteDance kunngjorde 17. august en intensjonsavtale om opphavsrettsvern i selskapets generative modeller. Avtalen omfatter videomodellen Seedance, bildemodellene Seedream og utdata på TikTok, CapCut og Dreamina. Det er MPAs første avtale med et KI-selskap.

Utløseren var et klipp fra Seedance 2.0 der Tom Cruise slåss mot Brad Pitt. Det gikk viralt i februar og førte til MPAs første pålegg om opphør rettet mot et større KI-selskap. ByteDance utsatte den globale lanseringen av 2.0 og la sterkere sperrer inn i Seedance 2.5 og Seedream 5.0 Pro.

Hva avtalen ikke sier

Verken MPA eller ByteDance har publisert en teknisk protokoll. Ingen av kunngjøringene lister opp konkrete kontrollmekanismer, terskelverdier eller håndhevingsprosedyrer. En intensjonsavtale uten offentlig etterprøvbare krav er et signal om vilje, ikke et regelverk noen kan holdes til.

Viktigere er hva avtalen holder utenfor. Den handler om utdata: hva modellen genererer, og hva plattformene lar stå. Spørsmålet om hva modellene ble trent på, er ikke løst her og ligger fortsatt til behandling i amerikanske domstoler. Det er den delen som avgjør økonomien for rettighetshaverne.

Hvorfor ByteDance signerte

ByteDance selger ikke bare modeller. Selskapet driver distribusjonskanalene der innholdet havner, og Seedream 5.0 Pro er rettet mot profesjonelle designere. En bransje som ikke tør bruke verktøyet av frykt for søksmål, er et tapt marked. Avtalen kjøper legitimitet i akkurat det segmentet.

Mønsteret er kjent. Getty gikk fra å saksøke KI til å levere bilder til ChatGPT i juni. Konflikt først, forhandling etterpå, avtale når begge parter har regnet på hva en rettssak koster. Forskjellen her er at MPA representerer en hel bransje og ikke ett selskap, og at motparten er kinesisk.

Én domino, mange igjen

Kling, Alibabas Wan-modeller og en rekke mindre kinesiske aktører står utenfor avtalen. MPA har ingen mekanisme for å tvinge dem inn, og modellene distribueres i stor grad som åpne vekter som kjører utenfor selskapenes kontroll. Sperrene ByteDance nettopp lovet, gjelder tjenestene deres, ikke vektene noen alt har lastet ned.

For norske rettighetshavere er kontrasten nærmest pedagogisk. Norge valgte betalingsmodellen med Kopinor og Nasjonalbiblioteket, der treningsdata lisensieres på forhånd. Hollywood valgte konfrontasjon først. Begge deler kom etter at bøkene alt var brukt uten å spørre.

Filmbransjen fikk et løfte om at ansiktene deres ikke skal dukke opp uinvitert. Den fikk ingenting for at ansiktene alt er brukt til å lære modellen å tegne.