6. NOVEMBER 2026

AI-nyheter·5. november 2026

Gemini-svar kan krenke utgivere, mener EU-domstolens rådgiver

Generaladvokat Szpunar mener chatbot-svar kan krenke utgiverretten, mens trening i hovedsak er lov på tre vilkår. Uttalelsen er ikke bindende.

Maciej Szpunar sitter med en mikrofon i hånden og den andre hånden løftet under Wikimania 2024 i Katowice, med en hvit Google-logo lagt over bildet øverst til venstre.
Foto: Eric Luth (WMSE) / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0. Bildet viser Katowice, Polen. Grafikk: Avisen AI. Bearbeidet versjon lisensiert CC BY-SA 4.0.

Begreper i denne artikkelen

LLMLarge Language Model: AI trent på store mengder tekst for å forstå og generere språk. GPT-5 og Claude er eksempler.

EU-domstolens generaladvokat Maciej Szpunar mener at svarene fra Googles chatbot Gemini kan krenke pressens rettigheter, mens selve treningen av modeller i hovedsak er tillatt. Uttalelsen kom 3. november i sak C-250/25 og er ikke bindende for domstolen.

Saken er reist av det ungarske nettstedselskapet Like Company, som mener Gemini krenket utgiverretten i EUs opphavsrettsdirektiv fra 2019. Szpunar mener spørsmålene om trening ikke kan prøves, fordi selskapet ikke har vist at artiklene ble brukt, og fordi utgiverretten ikke dekker trening. Han svarer likevel: trening dekkes i prinsippet av unntaket for tekst- og datautvinning, på tre vilkår. Utviklerne må ha lovlig tilgang og ikke omgå betalingsmurer, de må respektere et maskinlesbart forbehold fra rettighetshaveren, og de må vise at de har tiltak mot at modellen gjengir tekst.

Det er svarene som kan koste. Utgiverretten verner den konkrete formen en tekst er skrevet i, ikke faktaene den melder. Ifølge Szpunar kan en chatbot krenke den hvis den har skaffet seg tilgang ulovlig, for eksempel ved å omgå en betalingsmur, eller hvis svaret gjenkjennelig gjengir artikkelens uttrykk slik at brukeren slipper å lese originalen. Leverandøren kan holdes ansvarlig der slik bruk følger av forretningsmodellen, eller der den ikke har innført tiltak som virker.

Kravet om maskinlesbart forbehold henger sammen med et spørsmål avisen.ai har fulgt: fire KI-selskaper følger ett opt-out-signal, mens Meta ikke har lovet det. Utgivernes stilling er også til vurdering i Storbritannia, der konkurransetilsynet har åpnet sak mot Metas vilkår for utgivere. Selve uttalelsen er ikke lest av avisen.ai, så gjengivelsen bygger på juridiske analyser av den.

Domstolen er ikke bundet av rådgiverens syn og har ikke satt dato for dommen. Følger den rådet om at treningsspørsmålene ikke kan prøves, vil dommen ikke si noe om trening, og den ungarske domstolen i Budapest skal bruke svaret på chatbot-spørsmålene i den konkrete saken. Szpunar overlater selv til lovgiverne å avgjøre om EU-retten rekker til innsamling fra EU-servere når treningen skjer utenfor EU.

Hva syntes du?