Hackere lot Claude, Grok og Kimi dele jobben mot 400 finansaktører

Hackergruppen CyberCartel brukte et nettverk av KI-agenter bygget på Claude og Grok mot mer enn 400 banker og betalingsselskaper i Latin-Amerika, ifølge The Information, som bygger på funn fra sikkerhetsselskapet Straiker. To uker tidligere hadde CrowdStrike beskrevet en annen kampanje, mot sørkoreanske finansselskaper, som Avisen AI omtalte tidligere i oktober. Sakene er ikke koblet til hverandre, men de avslørte seg på samme måte: angriperne lot arbeidsloggene sine ligge åpne.

Et nei fra Claude stoppet ikke jobben

Ifølge DigitalToday, som gjengir Straikers funn, styrte én Claude-modell arbeidet fra kodeverktøyet Cursor, fire agenter på Claude Opus og Sonnet diskuterte hvilken angrepsmetode som passet, og Grok lette opp opplysninger om ofrene på nettet. Kimi fra Moonshot AI var reserveløsning: nektet Claude å hjelpe, gikk oppgaven til Kimi, og nektet også den, falt systemet tilbake på vanlig skadevare. Der modellene stilte spørsmål, hevdet gruppen at oppdraget var en akademisk test eller en intern sikkerhetskontroll.

Anthropic sier at selskapet blokkerte gruppens bruk av Claude etter Straikers varsel. SpaceX, som eier Grok, skal jobbe med å stenge tilgangen, og Straiker forsøkte å nå Moonshot. Alt dette bygger på ett sikkerhetsselskap som selv selger forsvar mot slike angrep, og The Information har bare kunnet bekrefte at sensitive data ble stjålet fra én institusjon, som ikke er navngitt. Hvor mange av de 400 som faktisk ble brutt, er ukjent.

Koreakampanjen viser samme mønster med andre modeller

CrowdStrike fant at operatøren i Korea brukte ARTEX, et kinesisk åpent verktøy som lar KI-agenter gjennomføre inntrengingstester på egen hånd. Hovedmodellen var DeepSeek v4.1-flash, supplert med GLM-5.3 og Grok 4.6, og operatøren brukte i tillegg Claude Code og spurte Claude hvor stjålne koreanske data selges. CrowdStrike mener med moderat sikkerhet at operatøren snakker kinesisk og har økonomiske motiver. Data om 68 000 personer ble hentet ut, skriver Wall Street Journal ifølge Cyber Magazine, og koreanske myndigheter har bekreftet innbrudd hos sju institusjoner.

Begge operatørene la igjen åpne arbeidsmapper eller driftsinformasjon, og det er grunnen til at forskerne kunne lese kommandoene i klartekst. Modellvalget skiller sakene, lekkasjen forener dem. Uten den hadde begge sett ut som vanlige innbrudd.

Forsvaret kan ikke regne med at leverandørene sier nei

Kjeden med reservemodeller gjør at en sperre hos én leverandør bare koster angriperen en omvei. Straikers toppsjef Ankur Shah mener angrepssiden er langt foran forsvarssiden og at bedriftene ikke er klare. CrowdStrikes Adam Meyers peker på tempoet: verktøyet lar en økonomisk motivert aktør gjennomføre flere innbrudd på kort tid. Regnestykket for en bank er da ikke lenger hvor lang tid en profesjonell trenger, men hvor mange parallelle forsøk overvåkingen klarer å følge samtidig, og det er et valg om bemanning og automatisering som må tas før neste kampanje.

Finanstilsynet pekte på autonom KI allerede i mai

I Norge peker Finanstilsynets risiko- og sårbarhetsanalyse for 2026, offentliggjort 4. mai, i samme retning. Ifølge advokatfirmaet BAHRs gjennomgang vurderer tilsynet trusselnivået som høyt og nevner generativ og autonom KI som en faktor som forsterker det. Det ber også finansforetak om oversikt over alle KI-verktøy i bruk, også dem ansatte tar i bruk på egen hånd, som del av arbeidet med EU-regelverket DORA om digital motstandskraft. Bankene var allerede på vakt mot at kundenes egne agenter kan bli en svakhet, slik det ble omtalt da bankene stengte for KI-agenter, men angrep med agenter på angriperens side er en annen sak.

Det som kan avgjøre saken videre, er om Straiker legger frem hele rapporten med navn på de rammede, og om Moonshot svarer. Til nå er bare én institusjon bekreftet. CyberCartel skal ha vært aktiv siden 2012, ifølge DigitalToday, så gruppen drev i mange år før KI-agentene kom til.