Regjeringen varsler ny KI-strategi, ferdig først i 2027
Regjeringen varsler en ny nasjonal KI-strategi som skal erstatte planen fra 2020. Den blir ikke ferdig før første halvår 2027, mens kommunene allerede bruker teknologien.
Av H. S. Pettersen · 2 min lesing
Begreper i denne artikkelen
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet varslet mandag at regjeringen utarbeider en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens, som skal gjelde både offentlig og privat sektor og styre norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid. Strategien skal etter planen være ferdig i første halvår 2027.
Hva departementet sier at strategien skal ta for seg
Listen omfatter avveiningen mellom muligheter og risiko ved avanserte KI-systemer, sikkerhet og personvern, støtte til forskning og norske språkmodeller, innføringen av EUs KI-forordning i norsk rett og samarbeid om de kraftigste modellene. Språkmodeller er systemene bak tjenester som ChatGPT, trent på enorme tekstmengder for å forutsi og skrive tekst. «KI berører nå alle samfunnsområder. Teknologien er svært kraftig, og utviklingen går veldig raskt», sier digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen. Regjeringen peker selv på at den allerede har styrket forskningsmidlene, opprettet KI Norge i Digitaliseringsdirektoratet og inngått en KI-avtale mellom staten og partene i arbeidslivet.
Kritikerne vil måle nytte, ikke bruk
Statsviter og konsulent Arild Haraldsen skrev i september at den gjeldende strategien er passiv, og at den nye må måle hva KI gir samfunnet i stedet for hvor utbredt den er. Han viser til Tromsø, der et KI-system oppga kilder som ikke finnes i et skoleplanarbeid, og til Aurskog-Høland, der en språkmodell skal ha laget feil i vannfakturaer. Forsker Inga Strümke, sitert av Haraldsen, sier at det fortsatt ikke finnes troverdig dokumentasjon på at KI-agenter, programmer som utfører oppgaver på egen hånd, gjør organisasjoner mer effektive.
En kartlegging fra Agenda Kaupang og Simula for departementet, levert i september 2025, anbefalte rundt 250 millioner kroner i året til nasjonal regnekraft, altså maskinkapasiteten som trengs for å trene modellene, og en koordinerende enhet på tvers av sektorer. Den viste også at de fleste språkmodellene som brukes i Norge er utenlandske, i et land der 91 prosent av datasenterkapasiteten eies av utlendinger. Regjeringens utenrikspolitiske linje på feltet ble sist markert da Støres KI-opprop samlet 20 land. Strategien som skal erstattes ble lagt fram i 2020, to år før ChatGPT ble lansert.
