Regjeringen vil bruke 120 millioner på KI, 20 av dem på en helsechat
Regjeringen foreslår i overkant av 120 millioner kroner til KI i statsbudsjettet for 2027, med 30 millioner til KI Norge og 20 til en helsechat. Tallene er regjeringens egne.
Av H. S. Pettersen · 2 min lesing
Begreper i denne artikkelen
Regjeringen foreslår å bruke i overkant av 120 millioner kroner på kunstig intelligens i statsbudsjettet for 2027, og 20 millioner av dem skal gå til en chat som gir helseråd døgnet rundt på Helsenorge. Tiltakene ble presentert 30. september av finansminister Jens Stoltenberg, helseminister Jan Christian Vestre og digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen, før selve budsjettet legges fram 7. oktober.
Hvor pengene skal gå
Største enkeltpost er 30 millioner kroner til sikkerhetsarbeid og testing av KI-modeller i KI Norge, som hører under Digitaliseringsdirektoratet. Deretter følger 25 millioner til et felles fundament for generativ KI i offentlig sektor, altså språkmodeller som kan skrive og svare på tekst, og 21,3 millioner til å ta KI i bruk i departementene. NVE får 20 millioner for å bruke generativ KI i behandlingen av konsesjoner, og 5 millioner går til avtaleforhandlinger om KI i staten. Postene summerer seg til 121,3 millioner kroner, etter vår utregning.
Helsechatten kommer først i 2027
Helsechatten ventes lansert i løpet av 2027. Vestre kaller den ifølge E24 «en viktig del av vår felles helsetjeneste, og for viktig til at Norge kan stå på sidelinjen». Stoltenberg sier ifølge Kode24 at satsingen ikke handler om å bruke mest penger, men om å bruke dem der regjeringen tror effekten blir stor. Siden 1. juni har søkefunksjonen på Helsenorge brukt KI til å gi mer relevante treff.
Dette er fortsatt et forslag
Tallene kommer fra regjeringen selv, og vi har ikke funnet uavhengige vurderinger av satsingen. Budsjettet må vedtas av Stortinget. Forslaget kommer etter at Støres KI-opprop i FN samlet 20 land, men verken USA eller Kina. Hvor regnekraften til offentlige KI-tjenester skal stå, er et eget spørsmål: 91 prosent av norsk datasenterkapasitet eies av utlendinger, ifølge Teknologirådet.


