KI-avtalen i arbeidslivet har ingen tall, frister eller sanksjoner

Regjeringen og partene i arbeidslivet signerte 2. oktober en intensjonsavtale om ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens, som gjelder til 31. desember 2029. Partene er NHO, KS, Virke og Spekter på arbeidsgiversiden og LO, Unio, Akademikerne og YS på arbeidstakersiden, sammen med regjeringen ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Hva partene har forpliktet seg til

Utgangspunktet er den norske arbeidslivsmodellen, med arbeidsmiljøloven og medbestemmelse som ramme når virksomheter tar i bruk KI. Partene skal blant annet vurdere hvordan KI endrer kompetansebehovet, følge opp yrker som er utsatt for omstilling og sørge for at tillitsvalgte og ansatte involveres lokalt. Teksten oppgir ikke noe beløp til sekretariatet.

Seks møter i året og ingen sanksjoner

Oppfølgingen skjer i en koordineringsgruppe som ledes av digitaliseringsministeren og holder inntil seks møter det første året. Datatilsynet, Arbeidstilsynet, Nkom, DFØ, KI Norge i Digitaliseringsdirektoratet og forskningssentrene TRUST og AI Learn er faste deltakere, men ikke avtaleparter. Avtalen har ingen målbare mål, ingen frist for rapportering og ingen konsekvenser hvis noen ikke følger den, og verbene er å bidra, vurdere og diskutere.

Slik leser partene selv avtalen

Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen advarer mot at KI blir «utstøtingsteknologi», og statsminister Jonas Gahr Støre sier avtalen skal hjelpe arbeidsgivere, ansatte og myndigheter å finne gode løsninger. Odd Stangeland, første nestleder i KS, peker på at KI bare endrer resultater hvis arbeidsprosessene endres. Alle uttalelsene kommer fra avtalepartene selv, og det er ikke funnet uavhengige vurderinger av avtalen. Støre har ellers brukt KI som internasjonal sak, med et opprop som samlet 20 land. Avtalen beskriver seg selv som en intensjonsavtale, og konkrete tiltak skal avklares underveis i perioden.